1979 Castelgiocondo Brunello di Montalcino

Ikke bare Fransk vin som vokser ved langtidslagring

I dag har jeg plukket fram en perle av en Italiener fra Montalcino i Toscana. En vin basert på  100% Sangiovese, eller rettere sagt en Sangiovese Grosso, også omtalt lokalt som brunello. En lokal podet art fra Sangiovese med mye tykkere skall på druen samt de blir mørkere blå-rød i farge og over mot brun; derav navnet Brunello. Druene gir vinen et mye kraftigere smak med mere tanniner (som kommer fra skallet i druen) som derfor egner seg godt for lang lagring. 1979 skal være en over gjennomsnittlig vin for årgangen i Montalcino.

Forberedelser og godt verktøy på gammel vin er et must... ellers, fin fylling, akkurat nederst i halsen.

Behørig forberedelser med en så gammel vin. Godt fyllingsnivå, akkurat til nederst i halsen, så korken har holdt tritt. Strevet fælt med korken som delte seg i 3, selv med en Durand opptrekker. Fikk likevel siste del av korken opp uten nye problemer. Vinen ble dekantert og hellet over på karaffel. Under denne prosessen strømmer det allerede ut en helt fantastisk aroma. Lar vinen får roe seg ca en halv time på karaffel før jeg testes første sipp. Wow, Denne blåste meg faktisk helt ut. Trenger tid og fordøye alle smaks og sanse inntrykk. For en vin. 

 

Dessverre røyk korken i tre, men nederste del kom opp uten at noe gikk i vinen.

Farge: Klar mursteinsrød farge med overgang til brunt langs kanten på glasset. 
Duft: En helt utrolig og kraftfull duft av sekundære aromaer. Åpner med asfalt, tjære, lær og tobakk så strømmer frukt og bærduftene på, men ganske så avdempet. Bjørnebær, solbær og noe kirsebær kjennes godt i bakgrunnen. Videre kan en godt kjenne duft av treverk som sider og eik, noe krydder ligger også over vinen og gir et meget behagelig duftbildet. 
Smak: Hva forventer deg når du tar den første sipp i munnen av denne vinen? Jo, en helt utrolig silkemyk væske som strømmer gjennom ganen og etterlater helt utrolig glatte og totalintegrerte tanniner og en flott avdempet syre.  Syra kjennes kun i bakre del av munnhulen og ned gjennom svelget, men meget avdempet og behagelig balansert. Dette glir så over i en lang og vedvarende ettersmak som bare varer og varer. Hva så ellers med smaken? Jo, de fleste delene fra duftbildet kjennes godt i munnen også. Her kan man typisk kjenne hvordan de sekundære stoffene i vinen dominerer. Lær og tjære, gamle jernbanesviller, sigar, kaffe og søt paprika.

Noe bunnfall, derfor viktig med dekantering. 

Etter og ha fortært og samlet alle sanseinntrykkene fra denne vinen, så kommer denne høyt opp på listen over noen av de beste jeg har smakt. 96p. 

Testet hjemme i Lier, Lørdag 1. oktober 2016

96/100 poeng

Kjøpt på taxfree på Fornebu i mars 1985 til rett under 200,- kr. Og den som bare kunne ha kjøpt enda flere flasker, men på den tid måtte man dra på kvota si hele verden rundt, da det kun var taxfree salg på avgang.

Servert til langtidstekt lammelår med ovnsbakte poteter, rotmospurré, 

smørdampede asparbønner, kantareller og rødvinsaus.